top of page

Distriktsykehuset i Ngaoundéré, Kamerun - Hopital Protestant Ngaoundéré (HPN)

HPN er et distriktssykehus for en del av Ngaoundéré by og omegn, og dekker en befolkning på om lag 399000 innbyggere. Sykehuset drives av Den evangelisk lutherske kirken (EELC), som er en kirke grunnlagt av Det Norske misjonsselskap (NMS). Sykearbeidet er organisert i en egen avdeling (Osselc) med eget styre. Kirken har et stort arbeid med 3 sykehus, hvorav HPN er et av dem. I tillegg driver de om lag 20 sykepleier/jordmor styrte distriktsklinikker (dispensaire).

Sykehuset i Ngaoundéré gir følgende helsetilbud:

  • Sykehusdirektør: DR. Mbody Emmanuel

  • Sykehusprest: Reverend Koulizao

  • Sykepleiesjef: M Komla Manti James

  • Økonom: M Betrego Jacob

- På poliklinikken konsultasjoner hos lege fra 2024:  8238 konsultasjoner

-akuttmottak - 10 senger og 660 innleggelser.

-kirurgisk avdeling – 30 senger og 284 operasjoner. 

-fødeavdeling - 44 senger  omlag 1750 fødsler med 276 keisersnitt.

-barneavdeling – 28 senger 486 innleggelser.

-nyfødtavdeling –  6 senger og 377 innleggelser.

-medisinsk avdeling – 16 senger og 552 innleggelser.

-intensivavdeling kirurgi og medisin – 23 senger

- røntgenavdeling, laboratorium og apotek

- helsestasjon med jordmor, kontroller og vaksinasjoner

- tuberkulosebehandling og HIV behandling

- diakoni med sykehusprest og sosialarbeidere

- undersøkelse/organisering av fistula operasjoner

Tilsette

Det er totalt omlag 137 ansatte ved sykehuset. Det er i 2025 ved sykehuset 5 allmennleger og  en spesialist i gynekologi og obstetrikk.   22 sykepleiere med forskjellige tillegsutdanning , 6 jordmødre, 29 hjelpepleiere, 2 radiografer., 2 som gir anestesi (ikke leger), laboratorium teknikker samt merkantilt (20 personer)  og renhold- og vedlikeholdspersonale. 

Organisering av sykehuset, økonomi, diakoni etc.

Sykehuset er primært et ideelt drevet sykehus hvor pasientene betaler for tjenesten de mottar. 

Staten gir støtte til fødsler. Denne tariffen er for lav om fødselen trenger noe ekstra behandling. Samtidig er sykehuset bundet av den statlige tariffen. Det er derfor vanskelig å få denne avdelingen til å gå i pluss. 

Staten gir ellers som i andre land gratis medisiner og konsultasjoner til behandling av HIV og tuberkulose. 

Pasientene må ellers betale alt for de tjenestene de mottar. Det være seg en vanlig konsultasjon, røntgenundersøkelse, blodprøver, operasjoner, medisiner etc..

De statlige sykehusene skal ikke ta betalt for konsultasjonen, men ellers betaler man alt der også.

I en fattig befolkning er det mange som ikke kan betale for seg. Kravet er oftest at man betaler først, og får behandlingen etterpå. Slik også i det statlige systemet.

 

Sykehus har som mål å kunne gi nødvendig behandling selv om de ikke kan betale for seg før behandlingen gis. NMS har derfor over år støttet sykehuset med et sosialfond for å hjelpe de som trenger det aller mest. De har en egen sosialarbeider som jobber med dette. Vi skal være forskjellige fra de andre sykehusene sier de, og folk skal forstå at vi prøver så godt vi kan å ta oss av vår neste.

Støtte til sosialfondet fortsetter fra NMS med en liten ikke garantert sum. Sykehuset i Ngaoundérés venner (HPNV)  har funnet det rett å støtte sykehuset mer målrettet med lønn til legespesialist. Det er viktig at behandling som gis er faglig god. Behovet for gynekolog var størst og man har derfor begynt der.

Sykehusets historie 1

Sykearbeidet i Ngaoundéré

 

Dr. Bernt Bjaanes var første norske lege i Ngaoundéré fra desember 1947. Han foreslo at sykehuset i  Ngaoundéré skulle være sentrum for NMS sitt sykearbeid som i høy grad var basert på sykestuene rundt omkring ( 1).

Sykehuset i i Ngaoundéré stod ferdig i 1956, hadde 18 bygninger, og det var et samarbeidsprosjekt mellom NMS og amerikansk misjon ELCA/ SM (Sudan Mission). Når styresmaktene (Høykommisæren) innvilget søknaden om sykehus var det krav om at det skulle være kirurgi, og at det skulle også bygges en tannklinikk. Tannlegen skulle komme fra Norge, og tannlege Budal var det første tannlegen i Ngaoundéré (2).

I 1956 var det norsk og amerikansk kirurg på plass, og likeså 2 sykepleier både fra Norge og USA (3). De som utviklet sykehuset i Ngaoundéré var kirurgene Conrad Eastwold (1954 -76?) fra ELCA og tidligere nevnt Bernt Bjaanes (1947-63) med sykepleierne Myrtle Noss og Corrin Johnsen (begge ELCA) (10). Med kirurger på plass steg operasjoner fra 168 i 1955 til 1046 i 1960. I 1960 var det 210 senger ved sykehuset (3). 

Det ble starta uautorisert sykepleieskole, og det første regulære kurset startet i januar 1956 med Ada Kopstad som lærer (3, 10). Mange år senere fikk sykehuset offentlig godkjent hjelpepleieskole med det første kullet fra 1977 (10)

NMS ville at sykehuset fra starten skulle være selvfinansiert, noe amerikanerne ikke ville. NMS måtte fort gi opp dette da inntektene knapt var nok til å dekke lønn til kamerunesiske arbeidere ved sykehuset (3).

Sykearbeidet var en naturlig del av misjonsarbeidet fra starten av. Begrunnelsen var klar nok i det forbildet Jesus ga da han tok seg av de syke. Sykearbeidet ble også en del av evangeliseringsstrategien, både ved at det skapte tillit og gav mange kontakter (3).

I 1975 ble det inngått avtale om at helsearbeidet  i Kamrun skulle styres av kirkens (EELC = den evangelisk lutherske kirka i Kamerun) organer (10). Alle eiendommene til helsearbeidet ble da litt etter litt overført til kirken (10)

Sykehuset i Ngaoundéré ble med midler fra Norad sterkt utbygd i 1980 etter flere år med planlegging (4). Det kom da egen fødeavdeling. Man skulle ikke utvide virksomheten ved sykehuset, men bedre kvaliteten og arbeidsforholdene. Aktivitetene ved sykehuset økte hele tiden fra starten med 29981 konsultasjoner i 1958 og 69274 konsultasjoner i 1975. Etter utbyggingen økte aktiviteten ytterligere (4).

I 1974 ble sykehuset i Ngaoundéré innordnet i staten sin helseplan. Sykehuset ble fylkessykehus.

Økonomisk har sykehuset vært avhengig av NMS. Tilskuddet fra staten har vært minimalt (<10%), og driftsbudsjettet har vært dekket av at pasientene har betalt for tjenestene (5),

Sykehuset i Ngaoundéré ble i 1993 utpekt av staten til et distriktsykehus, mot at det tidligere var et fylkessykehus. Sykehuset var da det eneste sykehus i området som hadde hjelpefond for de som ikke kunne betale for seg. I 1993 var det ca 80000 pasienter innom sykehuset. Aids begynte da å bli et alvorlig helseproblemet i landet.

Fra 1994 ble NMS sitt engasjement ytterligere redusert med at afrikanske leger, sykepleiere, jordmødre og økonomer overtok for misjonærer fra Norge og USA. 

Dr Arne Heggheim var siste administrerende overlege ved sykehuset fram til sommeren 1994.

NMS sitt engasjement ble betydelig redusert etter det. Institusjonene var dyre å drive for misjonen og således belastende for økonomien(6)

Et primærhelseprosjekt ledet fra Sykehuset i Ngaoundéré og også drevet ved sykestuene i distriktet begynte  i 93 og avsluttet i 2005. Dette var Norad støttet.

I 2002 hadde man prosjektet « Glad og trygg fødsel» hvor man prøvde å kvalitetssikre virksomheten ved gjennomgang av rutiner og prosedyrer (7).

Barnelege Harald Hurum er siste norske legemisjonær ved sykehuset fram til 2002. Han fikk i sin periode satt opp en ny barneavdeling av god bygningsmessig kvalitet. Han har siden omtrent årlig arbeidet en kort periode på høsten ved avdelingen. (8)

Rogaland legeforening har siden 2012 hatt 5 kurs i trope - og infeksjonsmedisin ved sykehuset. Man har benyttet afrikanske leger ved sykehuset i undervisning av norske leger og sykehuset har vært læringsarena. Siste kurs var i 2024 med 26 deltakere.

Amerikanske leger, pensjonerte og også andre leger har hatt ubetalte oppdrag fra år 2000 og fram til før pandemien. De har også hatt mange hjelpesendinger til sykehuset av medisinsk utstyr og forbruksmateriell. 

Sykehuset hadde en god periode i en 3- 5 års periode fra 2012. De hadde da urolog, gynekolog, infeksjonsmedisiner og traumatolog ved sykehuset. De begynte da også med  cystoskopi, gastroskopi og colonoskopi (9). Cystoskopi gjøres ikke lenger da de mistet urologen.

Utenlandske organisasjoner og egen nærings virksomhet i egen klinikk kunne betale høyere lønninger eller gi mer inntekt enn det sykehuset kunne og spesialistene forsvant. Pandemien gjorde det enda vanskeligere å drive et sykehus hvor mesteparten av inntektene skal komme fra pasientene.

 

Kilder: Kamerun ved Kåre Lode. 1) s. 36, 2) s. 39, 3) s. 40, 4) s. 87 5) s. 91. 6) Misjonstidende 13/14 1993, 7) Programrapport Rannveig 8) Rapport kortopphold Ngaoundere v/harald Hurum høst 2004, 9) Kamerunnytt 2/22, 10) Personlig meddelelse Oddvar Mestad.

Sykehusets historie 2 v/ Oddvar Mestad

Hopital Protestant de Ngaoundere Eit sjukehus bygd av norsk helsemisjon i Kamerun Nyutdanna kom dokter Kristian Skulberg 1 til Tibati i Kamerun i 1926. 2 Det var tidleg planar om å byggja sjukehus på det feltet Det Norske Misjonsselskap (NMS) hadde. Både i Tibati, i Mbe (Ngauyanga), i Bankim og i Ngaoundere var det norske sjukepleiarar som etter kvart fekk bygd sjukestover, hytter, for undersøking og behandling, og for overnatting for pasientar som trong det. 3 Dei tre misjonsselskapa som arbeidde i Nord-Kamerun: Amerikansk Lutheran Brothers, American Lutheran Church (ALC) og NMS ville fyrst byggja eit sjukehus i lag, men det vart ALC og NMS som bygde sjukehus i Ngaoundere. Der hadde NMS allereie starta bygging (1951) 4 , og ALC gjekk inn med tilsvarande sum som det NMS hadde investert, for å byggja vidare. I dette utviklingsarbeidet kom den amerikanske Young Foundation inn med 25 000 dollar, til vidare bygging av sjukehuset, til utstyr, til bygging av tannklinikk og bustad for tannlege, for byggeledar, og ein paviljong for hospitalisering av «kvite», det vil seia misjonærar. Kvar av misjonane bygde også hus til ein dokter og to sjukepleiarar. Det var inga offisiell opning då sjukehuset var utbygd med 208 sengeplassar, ca. 1955. 5 Dei som utvikla sjukearbeidet på sjukehuset i Ngaoundere, var dr. Conrad Eastwold 6 frå ALC, dr. Bernt Bjaanes 7 frå NMS, og sjukepleiarane Myrtle Noss og Corrin Johnsen frå ALC (frå 1954 -). Ada Kapstad gift Skulberg 8 (1953 – 1961) og diakon John Fosse 9 var frå NMS. Ada Kapstad starta i 1954 ein uautorisert sjukepleiarskule. I 1975 fekk sjukehuset offentleg godkjenning for ein hjelpepleiarskule, det første kullet tok til i 1977. Det var eit krav frå styresmaktene at sjukehuset skulle ha kirurg og tannlege. 10 Den fyrste tannlegen var Jostein Budal. 11 Barnesjukdomar skulle det offentlege sjukehuset i Ngaoundere ta seg av, men foreldre og pårørande kom til misjonen sitt sjukehus likevel. Frå 1998 har dr. Harald Hurum, spesialist i barnesjukdomar, våre aktiv, fyrst som tilsett, seinare som frivillig. Ein barneavdeling vart bygd ut. På 1980-talet vart det etablert samarbeid med Christoffel Blindenmission i Tyskland. Dei sende ut øyelege, og bygde etter kvat opp ein eigen øyeklinikk på sjukehuset. 9. mai 1975 underteikna dei to misjonsselskapa ein intensjonsavtale med Den Evangelisk lutherske Kyrkja, (EELC), i Kamerun om overføring av alle institusjonar og all eigedom til kyrkja. Helsearbeidet skulle styrast av organ oppnemnd av kyrkja. Alle eigedomane til sjukehuset og helsearbeidet elles skulle overførast til kyrkja, det formelle tok lang tid. Misjonærane vart over to ti-år etter kvart ikkje erstatta med nye når nokon reiste heim. Nasjonale sjukepleiarar overtok både på sjukehus og i sjukestovene i distriktet. Afrikanske legar overtok for dei norske og amerikanske. Universitetet i Yaounde sende i september 1974, etter nøye evaluering, to unge ferske legar frå sitt første medisinarkull til praksisteneste ved sjukehuset. Seinare kom det fleire. I 1982 opna helsedirektøren nytt bygg for fødeavdeling og mor-barn-kontroll, nytt poliklinikkbygg, bygg til hjelpepleiarskule og nokre bustader. Dette var midlar frå NMS, 20%, og frå NORAD 80 %, i alt 5 mill NOK. Nå vert arbeidet styrt av kyrkja med nasjonale arbeidarar. Dei er framleis takksame for hjelp utanfrå. Madla juni 2025 V/ dr Oddvar Mestad 1 Tenestetid frå 1926 til 1961 med nokre opphald i Norge 2 Gudny Ross Schultzen: Tommine og Kristian Skulberg. Drammen 2008 3 Data frå Misjons- og diakoniarkivet, VID. Konferansereferat frå Kamerun 1947 til 1957. og 1971 til 1985. 4 Lektor Ove Aasen 5 Det har vore vanskeleg å finna eit offisielt brev som godkjenner sjukehusbygg. Men i konferansereferat frå Kamerun (sjå nota III) er det fleire gonger understrika at kolonistyresmaktene purrar på bygging av sjukehus og spesielt på tannklinikk. 6 Dokter Conrad Eastwold, tenestetid 1954 til 1976 7 Dokter Bernt Bjaanes, tenestetid 1947 til 1963 8 Sjukepleiar Ada Kapstad, gift Skulberg, tenestetid 1953 til 1961 9 Diakon John Fosse, tenestetid 1948 til 1967 11 Tannlækjar Jostein Budal, tenestetid 1957 til 1976

HPN's Venner

Kontakt:

Rolf Helge Bergseth
rbergseth@gmail.com

Kamerun_juni_2022_foto Maria Indrøy Risanger-554.jpg
Logo web_edited.png
bottom of page